Historien om Julegryta

Det startet med én engasjert kvinne og seks gryter. I dag, 123 år senere, stiller ildsjeler over hele landet opp sammen med Frelsesarmeen for å samle inn penger. Det norske folk svarer med å gi - år etter år.

Ideen hadde hun hentet fra USA. Othilie Tonning var allerede i gang med sosialarbeid i Frelsesarmeen. Hjertet banket for dem som hadde det aller vanskeligst, kvinner, barn, ensomme og fattige.  

I 1901 - før julen stod for døren – skred hun til verket: Kontaktet Kristianias politimester og fikk tillatelse til å sette opp hengende gryter og plakater der man kunne lese Til julemat til fattige. 

Deretter kontaktet hun pressen og fortalte at målet var å samle inn 2000 kroner for å kunne gi 400 familier en sorgfri jul - i form av mat og brensel. 

Othilie Tonning var reformator og rødstrømpe. Hun var kortklipt og attpåtil så «ukvinnelig» at hun røkte sigar. I sine unge år kunne hun gjerne bruke både bukse og spaserstokk.

Det viste seg at Kristianias befolkning hadde lyst til å gi - og hele 420 familier i hovedstaden fikk hjelp etter den første innsamlingen.   

I dag har Frelsesarmeen rundt 250 julegryter over hele landet i desember. Pengene samles inn for å hjelpe og gi håp til dem som har det aller vanskeligst.

Likt, men ulikt: Dra pilene frem og tilbake for å se julegryta på Egertorget i Oslo i 1910 og i 2024.

Bekymrer seg for jula

De siste årene har det skjedd noe: Ikke bare er det flere enn før som kontakter Frelsesarmeen for å få hjelp til jul, men folk starter tidligere og tidligere med å bekymre seg. 

Den første henvendelsen kom allerede i september:

Og mange av dem som kontakter Frelsesarmeen, gir uttrykk for det samme: 

«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være en person som skulle ta kontakt med dere og be om denne type hjelp.»

En eske med mat fra Frelsesarmeen kan gjøre hele forskjellen når kontoen er tom. 

Maten mange har på handlelisten til jul, er faktisk det andre har på sin ønskeliste:

I fjor ble det julemat på bordet i 22 266 hjem der man ikke hadde råd selv. 

Det er nesten tre tusen flere enn året før. I år kan tallet bli enda høyere.

I tillegg  ble det i fjor delt ut nærmere 24 000 julegaver. 

Julegrytas mor

Hvem var egentlig Othilie Tonning? Hun var feminist og frelsesoffiser og engasjerte seg for alle som falt utenfor; som for eksempel alenemødre, enker, vanskeligstilte barn, fattige og ensomme.

Othilie Tonning mente bestemt at nødhjelp, almisser, ikke var en løsning på fattigdomsproblemet. Hun tenkte på langsiktige løsninger - lenge før velferdssamfunnet var funnet opp.

Som ny og ung leder for Frelsesarmeens sosialarbeid fikk hun på få år etablert daghjem for barn, feriekolonier, mødrehjem og aldershjem, for å nevne noe.

Julegrytas mor tok også initiativ til å få reist en julegran utendørs – på selveste Universitetsplassen i Oslo. 

Tanken var at de som ikke hadde råd til å ha et tre hjemme, likevel kunne få ta del i julegleden: 

I mer enn hundre år har granen på Universitetsplassen blitt tent første søndag i advent - omtrent samtidig som julegrytene har blitt plassert ut rundt omkring Norge.

De samme behovene som i 1901

– Det handler om å ha mat på bordet. Penger til å betale strømregningen, penger til klær og til å la barna være med på aktiviteter og barnebursdager. 

Irene Bjørnhild Mathisen har gjennom arbeidet i Frelsesarmeen hatt fingeren på samfunnspulsen i mange år. 

– Dårlig økonomi skaper utenforskap. Det er et problem vi ser veldig mye av i dag, sier hun. 

Fra normal til utenfor

De som mottar hjelp fra Frelsesarmeen er barnefamilier, aleneforeldre, minstepensjonister, flyktninger, rusavhengige – og en økende gruppe nordmenn som aldri hadde trodd de skulle havne i en slik situasjon. Kanskje forsvant jobben først, kanskje var det forholdet som røk –  kanskje begge deler.

Pandemien skapte problemer for mange, og dyrtiden som kom i kjølvannet dro med seg enda flere. Noen har vært fattige fra de var barn og vet ikke om noe annet. 

Historiene er mange. Og bekymringene er store hos dem det gjelder. 

Én av sju gruer seg til jul

– Det er blitt mye psykisk uhelse blant folk. Det tærer enormt på søvn og livskvalitet når endene aldri vil møtes - og det er flere og flere som har det sånn i Norge, sier Irene, og viser til Frelsesarmeens ferske fattigdomsbarometer. 

Forventningspresset er så stort - samtidig som kontoen er bunnskrapt. Eller tom.

Hvorfor akkurat en gryte? Helt fra starten i San Fransisco i 1891 har gryta vært et symbol for hva pengene skal brukes til - nemlig mat.

Det vonde utenforskapet

I motsetning til hva mange kanskje tror, deles ikke julehjelpen ut til folk som helt uten videre kommer på døra. Frelsesarmeen ønsker å hjelpe både langsiktig og rettferdig og har derfor samtaler med de som oppgir et behov. Målet er å vurdere hvordan de kan hjelpe her og nå, samt på veien videre slik at de kan komme seg ut av fattigdom.

Hjelpen skal gå til dem som trenger det aller mest. Derfor spør Frelsesarmeen også om hvorfor folk trenger julehjelp.

Fattigdom og utenforskap er vanskelig å leve med hele året. Til jul blir det enda verre. 

For mange er kos og hygge det siste de forbinder med jul. 

– Julen blir et forstørrelsesglass på ensomhet, utenforskap og fattigdom. 

Heldigvis viser det norske folk raushet hvert eneste år og legger penger i de 250 grytene – eller vippser. Veldig mange skriver samtidig en liten hilsen:

Pengene går til å gi flere en verdig jul, men brukes også lokalt utover neste år, til de som trenger det aller, aller mest. 

Frelsesarmeen ønsker å varmt takke alle som gir til Julegryta, uansett beløp: 

– Det er gavene fra dere der ute, som gjør det mulig for oss å hjelpe folk som har det vanskelig. 

I over 30 år var Othilie Tonning sosialsjef i Frelsesarmeen.

I 1910 mottok Othilie Tonning Kongens fortjenstmedalje i gull.

Arven etter henne lever videre på hjørner og torg over hele Norge.